Steinkirke på Stein Den vakre steinkirken fra 1100-tallet
lå i ruiner da P.A. Brandt malte den på 1820-tallet. Kirken hadde
både skip, kor og apsis, et halvrundt utbygg bak alteret. På
tegningen ser vi rester etter apsisens runding til høyre, og et rundbuet
romansk vindu høyt oppe på veggen i koret.
Foto: Håndskriftsamlingen ved Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo (Ms. fol.
1056:1).
To kirkesogn i Hole Kirkens makt og selvstendighet vokste sterkt
på 1100-tallet. Norge hadde fått sine første klostre, og
bispedømmer var opprettet i Oslo, Bjørgvin, Nidaros og Stavanger.
I 1152-53 fikk Norge egen erkebiskop med sete i Nidaros, og byggingen av
Nidarosdomen tok til. Ringerike tilhørte Hamar bispedømme
opprettet fra 1153, samme år som Hamar domkirke ble påbegynt i
nærheten av Harald Hardrådes gamle kongsgård.
Tienden ble innført, hver mann skulle betale 1/10 av all innkomst av
åker, fe og fisk. En fjerdedel av tienden skulle soknekirkene ha. Mange
eldre trekirker ble erstattet med steinkirker. I Hole ble det mot slutten av
1100-tallet bygget to steinkirker, på gårdene Hole og Stein. Disse
to steinkirkene ble soknekirker i henholdsvis Hole og Steins sokn, på
1400-tallet f.eks. skrevet "Holæ sokn" og "Steins kirkiu
sokn". Hole og Steins sokn eksisterte fram til reformasjonen på
1500-tallet.
Hundreåret var ellers preget av borgerkrigstid, om kamp mellom
kongssønner som mente de hadde rett til å herske over hele eller
deler av Norge. Samfunnet var preget av den sterkestes rett, ikke av lover og
regler. Fra slutten av hundreåret var landet delt mellom birkebeinere og
baglere. Benedikt av Gomnes var en av lederne for baglerpartiet, og han var
kongens syslemann (tjenestemann) på Ringerike. Benedikt dro på
hærferd og falt i Bergen 1206.
01.01.2000 Harsson / Viktil