Mannedaude og ødetid
I 1349 kom det et handelsskip til Bergen som skulle få skjebnesvangre
følger for landet vårt. Skipet brakte med seg en sykdom som
på folkemunne fikk navnet mannedauden, senere kalt svartedauden. Pesten
tok kanskje livet av mer enn halvparten av folket. Resultatet ble sterk
avfolking og mange øde gårder etter 1350. Det ble rikelig med jord
til de som overlevde pesten, og folk flyttet fra utkantgårder til
større og mer sentrale og lettdrevne gårder.
I Hole er det flere navn som vitner om slike ødegårder:
Ødegarden under Rud på Røyse, Øderå under Mo i
Steinsfjerdingen og Ødelien under Utvika i Utstranda. Men det var flere
gårder enn disse som ble uten fastboende folk. Alle gårdene
på østsida av Steins- og Holsfjorden lå øde, og
både Rytteraker og Fekjær ble underbruk under andre gårder.
På Steinssletta var det bare Sonerud som var ødegård, mens i
kirkebygda Hole vet vi at Berg, Frognøya og Domholt var
ødegårder i seinmiddelalderen. Den største gjenryddinga av
ødegårder skjedde først på 1600-tallet.
Rudsødegarden i Kroksund (bildet) har et navn som forteller at
gården var ødegård under (Østre) Rud. Gården
ligger noe avsides som mange av ødegårdene gjorde. Men hva het
gården før mannedauden? I ei jordebok 1624 er "Gletting"
nevnt som ødegård under Østre Rud. Kanskje dette er eldste
navnet på gården?
Foto: Bjørn Geirr Harsson 1999.
01.01.2000 Harsson / Viktil