Mange husmannsplasser i Hole
Fra slutten av 1600-tallet begynte en utvikling som skulle føre til
store sosiale og økonomiske forskjeller. I løpet av 1700-tallet
vokste det fram en samfunnsklasse av husmannsfamilier som livberget seg ved
å leie hus og jord mot å betale med egen arbeidskraft. Mot slutten
av 1700-tallet var omtrent halvparten av husstandene i Hole husmannsfamilier.
Rundt 1740 var det uår med sult og stor barnedødelighet. Folk
på Ringerike måtte bake brød av mask, rughalm og bark,
forteller futen Wiel i 1743. Året 1773 er kalt det store
dødsåret.
I Hole kjenner vi rundt 230 navn på husmannsplasser, navn som er lett
kjennelige fordi de ofte ender på ord som rud, bråtan, plassen,
haugen, stua og enga. En del nedsettende navn var det også, navn som
viser at dette var småkårsfolk. Ingen ville vel i dag like å
bo i Griserud eller Muggerud, men det har husmannsfamilier i Hole gjort.
Husmannsplassene lå ofte litt avsides, i utkanten av storgårdene.
Det fortelles at på alle husmannsplasser var det katt, sikkert for
å holde mus borte.
Viksenga (bildet) var husmannsplass under gården Vik som i dag
er blitt kommunesenter. Plassen ligger på Blomshøgda mellom
Viksåsen og Steinsåsen. I husmannsstua er det en liten gang,
kjøkken, stue og et lite kammers med ei lang seng som går fra vegg
til vegg. Bak ovnen på kjøkkenet, i veggen inn til kammerset, er
det to små hull med lemmer som kan skyves til side. Lemmene er et minne
om den gang kammerset huset personer som var syke på sinnet. Gjennom
hullet i veggen fikk de mat, og i det vesle kammerset kunne de være
innestengt i lang tid.
Foto: Bjørn Geirr Harsson 1999
01.01.2000 Harsson / Viktil