1600-tallet
Finner og plasser på Krokskogen
På grunn av kriger og uår vandret store folkegrupper fra de store skogene i Midt-Finland
vestover og slo seg ned i Värmland rundt år 1600. Etter 1620 flyttet mange videre mot vest,
og i 1640-åre kom de første skogfinner med sine neversko og rugposer til Krokskogen.
Fordi finnene drev svedjebruk, de brant skog og sådde rug i asken, hadde de behov for
store og urørte skogområder. I tillegg livnærte de seg av snarefangst, fiske,
skogsarbeid og kølbrenning.
Styresmaktene så delvis med velvilje på de arbeidssomme finnene, og futene gav dem
bygselbrev på plasser i Kongens Allmenning. I 1686 er det nevnt 6 finneplasser i
Hole prestegjeld, og i alt har det vært et tyvetalls finneplasser på Krokskogen i
Hole og Norderhov.
Da behovet for trekøl ble borte etter at Bærums Værk ble nedlagt i 1872,
flyttet mange finner tilbake til grensestrøkene mot Sverige. De som ble igjen gikk
etter hvert opp i lokalbefolkningen. Det renner nok finneblod i mange holeværinger i dag,
og noen finske ord lever videre i en rekke stedsnavn på Krokskogen.
Tekst: Gudmund Bakke.
Monsebråtan (bildet) ligger lengst øst på Krokskogen nær grensa til Norderhov.
Plassen har navn etter Mons Anderssen som fikk bygselseddel i 1660 og som fremdeles
bodde her i 1686. Andre kjente finneplasser i Hole er Benteplassen,
Dammersplassen (Langen), Finneflagsetra, Høymyr, Kneika, Mattisplassen, Niskinn,
Soterud og Toresplassen.
Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum.
01.01.2000 Harsson / Bakke / Viktil