Holekalenderen for 1999 har som tema:
Gamle skoler og skoleklasser i Hole.
Kalenderen inneholder fotografier av 7 gamle skoler. For hver skole er det tatt
med et bilde av en skoleklasse. Noen lærere med lang tjeneste er spesielt
navngitt.
Nedenfor finnes også en kort generell skolehistorie.
Margit Harsson har valgt ut bilder og skrevet teksten.
Litt skolehistorie.
Med reformasjonen 1536 kom kravet om at alle skulle lære å lese
på morsmålet. Bibelen ble oversatt til dansk, og Luther ville at
det enkelte mennesket ved å lese i Bibelen skulle få en personlig
religiøs omvendelse. Fadervår, katekisma og trosbekjennelsen
skulle kunnes på rams. Men det var ikke lett å overholde dette
kravet. Bruk av makt måtte til. I 1685 kom et kirkeritual som krevde den
nødvendige kristendomskunnskap før en fikk lov til å gifte
seg, stå fadder, bli student osv. Men til tross for slike strenge krav
var de fleste analfabeter også på 1700-tallet.
Tvungen konfirmasjon ble innført 1736, og i 1739 kom instruksen som
krevde at alle kirkeklokkere i Norge skulle, sommer som vinter, undervise
ungdommen i kristendomskunnskap, lesning, regning og skrivning. Dette er de
første reglene vi har for en allmueskole i Norge. Generelt kan vi si at
skolen på 1700-tallet var lite populær blant allmuen.
Etter at unionen med Danmark var oppløst, fikk Norge i 1816 sin
første skolelov som tok hensyn til norske forhold. Lova la vekt på
en fastere ordning med skolekommisjon og budsjettstyring. Men ellers fortsatte
omgangsskolen stort sett som før. I 1827 kom ei ny skolelov som krevde
at det ved hver hovedkirke skulle være en fastskole med klokkeren som
lærer. I Hole var dette gjennomført noen år før. I
1821 ble Haagen Hurum fra Hole tilsatt som lærer og klokker i Hole, og
fra 1822 holdt han fastskole på gården sin, Lille Hundstad på
Røyse.
I Hole ble omgangsskolen etterhvert erstattet med fastskole, den første
tida i leidde lokaler. Egne skolehus i hver skolekrets var målet. I 1865
ble nybygde skolehus på Stadum i Hole skolekrets og på
Bjørnstad i Stein skolekrets, tatt i bruk, og i årene som kom fikk
etter hvert alle skolekretser egne skolehus. Årnes krets fikk ny
skolebygning på Løken i 1873, i 1885 ble ei kretsstue med
skolelokaler tatt i bruk på Homledal ved Skaret. Sundvollen fikk egen og
ny skolebygning i 1886, og i 1892 sto ny skolebygning på Hundstad klar
til bruk. På Krokskogen var det omgangsskole til 1876, og fra da av
måtte barn på Krokskogen gå den lange veien til skolen i
Sundvollen.
I 1860 vedtok Stortinget landsfolkeskolelova som i ettertid blir karakterisert
som epokegjørende for allmueskolen. Lova slo fast at faste skoler skal
være hovedregelen, og nye fag som geografi, historie og naturfag ble
innført. Ei ny skolelov i 1889 bestemte at det heretter skulle hete
folkeskole og ikke allmueskole, og fagkretsen ble utvida med gymnastikk,
tegning og helselære.
I 1907 ble både Nes i Utstranda og Sollihøgda egne skolekretser. I
begge skolekretsene ble det da bygd nye skolebygninger.
På 1900-tallet kom elevenes helse og trivsel mer og mer i sentrum.
Skolelova av 1936 viser dette klart. Det ble tiltak for barn med
lærevansker, det ble lege- og tannlegekontroll, og fra nå av var
det forbudt med fysiske straffemetoder.
01.01.99 M. Harsson / H. Viktil