TØMMERFLØTING

Hvert år, fra tidlig i mai og som oftest ut juli, hadde 10-12 mann som sesongarbeid å fløte tømmer over Tyrifjorden. Det var tømmer som kom fra Krokskogen og ned til Steins- og Holsfjorden, og tømmer som kom fra Ådalstraktene og ned Storelva. T ømmeret skulle fløtes til Vikersund og Drammens-vassdraget.
Iver Danielsen (1892-1978) var tømmerfløter i mange år. Han var født på Mølleberget i Sundvollen der faren Daniel var møller. Som voksen bodde Iver med familie i Bergheim i Sundvollen.
På Steinsisen, tidlig om våren, laga fløtera grimer av solide tømmerstokker festa sammen med jernklaver. Grimene ble lagt i ring rundt tømmeret og slept over fjorden. I de største grimene skal det ha vært 10-12 tusen tylfter, dvs 120.000 tømmerstokker. Tømmeret fra Åsa ble fløtt i grimer til Sundøybrua der de ofte måtte ligge og vente til fjorden "var på nea" (minka) for å komme gjennom brua. Da bodde fløtera i ei hvilebrakke som sto på Slettøya.
Fløtera brukte vadere av gummi som gikk helt opp til skrittet. Før vadere ble tatt i bruk, brukte de puttis som var 10-15 cm breie strimler av filt eller vømmel (vadmål), som de reiva rundt foten utenpå både bukse og støvleskaft. Puttisen hindra ikke at fløtera ble våte, men den gjorde at de holdt bedre på varmen. I en sekk på ryggen bar de nistematen. Det var mest tørrmat, men det kunne også være egg, flesk, potetklubb og blodklubb som de stekte på bål. Men folk som bodde langs fjorden var snille. Ofte tok kvinnene med seg en kaffekjel og noe mat når de såg eller hørte at fløtera kom.
Siste grime over fjorden gikk tidlig på 1960-tallet.

Kilde: Erik Bergheim har fortalt om sin bestefar Iver Danielsen, 2001.

Tømmerfløtere med tømmerhaker og to robåter på Storøya 1952. Nr. tre fra venstre er Iver Danielsen. Nr. 1, 2 og 5 er Alf Langeland, Anders Brevik og Sven Nygård, alle fra Modum, de andre er ukjente. Privat bilde.

Tømmergrimer ved Sundøya rundt 1950. Privat bilde.

04.02.02 Harsson / Viktil