BONDEKONE OG SKOLEPOLITIKER
Johanna Bihli (1901-1994) giftet seg i 1930 med Syver Bihli, og dermed begynte hennes liv som bondekone i Hole. Johanna vokste opp i Åsa. Som bondekone på Bili hadde Johanna ansvar for sin egen voksende familie og tjenestefolk på gården. På Bili var det gårdsgutt og ute- og innejente. I løpet av fire år fikk Johanna tre barn, mens det fjerde barnet kom noen år senere. Det var mange måltider i løpet av en dag, frokost klokka 7, dugurd (duvern) klokka 10, middag klokka 13 med hvil og kaffi klokka 15, og kveldsmat klokka 19. Som bondekone hadde Johanna ansvar for stell av alle husdyr på gården, men det var ett unntak. Hesten var så viktig at den måtte bonden selv stelle. Dette har lang tradisjon i Norge. I fjøset var det kuer, kalver, sauer, griser, høner og noen katter. Hver dag skulle 6-8 kuer melkes morgen og kveld, og det var god hjelp da melkemaskinen kom etter krigen. Under krigen ble det nødvendig å kinne smør igjen, og Johanna knadde pultost og kokte prim. Det var dramatisk på Bili april-dagene 1940. Den 12. april måtte familien rømme med tre små barn til slekt på Røyse da tyskerne kom og låven brant ned. Alle husdyra brant inne unntatt hønene.

De flakset ut og reddet seg i brannen. Johanna var interessert i bygdesamfunnet, og som lærerdatter og mor til fire barn var hun særlig interessert i folkeskolen. Da skolen en periode under krigen ble stengt, samlet hun skolebarn fra nabolaget og underviste dem på Bili. Johanna deltok gjerne i avisdebatter i lokalavisa. Hun var opptatt av kvinnesak, for hun syntes mange kvinner sleit tungt. Noen år rundt 1950 var hun med i skolestyret, og hun var også skolestyreformann en periode.

Bildetekst:

1 - Johanna Bihli med hesten foran stabburet på Bili ca 1965.
2 - Johannas tre eldste barn, fra venstre: Thor f. 1931, Inger Marie f. 1935 og Sverre f. 1933.
Fortalt av: Inger Marie Bihli, 2000.

03.01.01 Harsson / Viktil