Gudmund Bakke og Kleivstua før historielagets aprilmøte.
Foto: Fred Harald Nilssen
En hyllest til Kleiva og dens ambassadører.
Av Fred Harald Nilssen.
Dersom veggene i bygningene på Kleiva i Hole kunne tale, tenk hvilke historier vi kunne få! Siden det bare er i fantasien vi kan få vegger i tale, er de lokalhistoriske formidlerne, Gudmund Bakke og Trygve Ellingsen, erstatninger gode nok.
Disse to hedersmenn – samtidas skikkelige ”gutta på skauen”- har alltid vist så stor entusiasme for lokal kultur og historie, at de er blitt tildelt Hole kommunes kulturpris. Det går ikke an å bo i Hole uten å eie bygdebok-biblene signert Gudmund Bakke, skrev Ringerikes Blads anmelder i omtalen av fjerde bind av bygdeboka som kom rett før jul i 2006.
Er det bare én som skal utnevnes til ambassadør for Holebygda og Ringerike, må det bli den tidligere Ap-politikeren som så vidt fikk være ordfører i storkommunen Ringerike. Standhaftige holeværinger lyktes i 1976 å få revet Hole løs fra ”det politiske åket” de ble utsatt for etter den nasjonale prosessen med å tvangs-sammenslutte kommuner i 1964.
Hvor mange lag og foreninger Ellingsen har guidet i pensjonisttilværelsen sin, vet han vel knapt sjøl. Det er mulig kona Borghild har ført regnskap for å ha et godt forhandlingskort når noe skal gjøres i heimen.
Klassiske Ellingsen-utsagn:
Ellingsen er kjent for sin klassiske replikk "Tar vi Ringerikes kulturhistorie ut av Norgeshistorien, så er det bare permene igjen." Etter at Kleivstua igjen er blitt et attraktivt sted å holde kurs og konferanser, har eierne benyttet ham ofte for å få tilreisende til å fatte hvilken unik region Ringerike og Hole er.
”Jeg skryter ikke, jeg bare forteller om det vi har”, pleier Ellingsen å skyte inn i når han på en munter og uformell måte øser av sin enorme kunnskap.
Når Hole historielag får to slike personligheter til å holde foredrag, fikk vi herværende internettredaktør til å forstå at det fortjente en bredere omtale enn et kort referat bak i Ringerikes Blad om et historielagsmøte på og om Kleivstua.
Stedet er passert og oppsøkt av mye farende folk – fanter, bønder, friluftslivsfolk, turister, lands- og verdenskjente kunstnere, fredsprisvinnere og kongelige personer. Kongelige besøk i Kleivstuas område unionstida og opp til vår tid har fått stolte holeværinger til å oppkalle ulike utsiktsplasser etter dem.
Historielagsmøte om Kleivstua.
Glimt fra denne rikholdige historien var tema da Hole historielag la aprilmøtet i 2007 til Kleivstua. Laget annonserte med at de to Krokskog-tusiastene skulle formidle Kleivstuas historie. Radarparet nøyer seg for øvrig ikke med å oppsøke Skauen for å søke helsebot. De klarer ikke si nei når de blir bedt om å formidle hele eller deler av den rike historien om Skauen. Skulle de mot formodning gå seg vill i Skauen, ville det være en sensasjon. Begge kjenner Skauen ut og inn siden de har solid bakgrunn i orienteringssporten. Da er det heller en overhengende fare for at de kan snakke seg vill når de skal fortelle om ett emne.
Levende leksikon.
Krokskogen var fra gammel tid bygdeallmenning. I vår tid utgjør den en del av Oslomarka. Det Bakke og Ellingsen ikke kan om Skauen, er neppe verdt å vite. De synes å være uuttømmelige i sin viten om finneskog med trolling og mystikk, kølabrenning, hvordan området er berørt av kriger med svensker og tyskere, turisme, jakt- og friluftsliv, idrettsaktiviteter, tømmerdrift og seterdrift.
De hevder at Skauen – spesielt Kleivstua og dets nærområde – er landets mest omtalte. Det finnes et vell av fagbøker om Krokskogen, og Kleiva er omtalt i en rekke nasjonale og utenlandske reiseskildringer, hyllet i dikt og omsunget av nasjonal-litteraturens fremste forfattere. Dessuten er den foreviget av malere fra inn- og utland.
Forfall fra Ellingsen.
De to ”gutta på skauen” eller ”skaukara” skulle onsdag 26 april 2007 formidle Kleivstuas historie i ord og bilder. Men så ble dessverre Ellingsen forhindret fra å stille opp. Når du er 85 år, og er utskrevet av Ringerike sykehus samme dag, visste vi at sannsynligheten ikke var så stor for at han kunne delta i historielagets arrangement om kvelden.
Publikum ved historielagets aprilmøte.
Foto: Fred Harald Nilssen
Trekker opp tilhørertallet.
Dermed måtte Bakke kjøre løpet alene overfor en stor og lydhør forsamling. Historielaget har til vanlig godt besøkte møter, men når bygdebokforfatter Bakke holder foredrag, er det en statistisk kjensgjerning at tilhørerskaren blir nesten fordoblet. Nærmere 70 historieinteressert tok seg onsdag kveld fram i tåka til Langhuset, den nyeste bygningen på Kleivstua, for å få oppleve stedets unike historie i ord og bilder. Det ble langt fra noen tåketale fra Bakke. Som bygdebok-forfatter er han er i gang med femte bind av bygdeboka som tar for seg østsida av Tyrifjorden. Vi vet at området ovenfor branden av Skauen er et område som han har nesten et like stort kjærlighetsforhold til som livsledsageren Lis han har funnet i Holebygda.
Kongeveien skapte oppblomstring.
Da den bergenske kongevei fra hovedstaden ble anlagt over Krokskogen fram til Kleivstua og ned Krokkleiva i 1805, startet en blomstrende aktivitet på stedet. Behovet for et sted hvor folk kunne hvile, få mat og forfriskninger og kanskje overnatte, meldte seg umiddelbart. I 1822 fikk eieren gjestgiverbevilling.
Her ved ”Klevens svimlende Portal” som Henrik Wergeland uttrykte det, og som inspirerte en rekke diktere til å skildre Krokkleivas ville natur, er det knyttet tradisjoner og minnesmerker til og om bygdefolkets ferdsel. Etter hvert ble den fagre og farlige Krokkleiva berømmet av turister og forbannet av bønder og tømmerkjørere. Fra 1807 ble det solgt forfriskninger til de vegfarende på det som hadde vært setervoll for Løkengårdene i Hole.
I åra fram til dagens eier, Knut Utstein Kloster,
har Kleivstua vært i forskjellig eie og blitt drevet på ulikt vis. En tid midt på 1850-tallet konkurrerte to hoteller om å dekke de vegfarendes behov. Det viste seg raskt at det ikke var grunnlag for to turiststeder. Da veien til hovedstads-området ble lagt over Sollihøgda i 1858, ble veien over Krokskogen redusert til turistvei og trase for dem som ikke var så privilegerte at de kunne ta seg fram med en kjøredoning.
Tilhørerne fikk en orientering om dagens drift av Kleivstua ved Ivar Neteland.
Foto: Fred Harald Nilssen
Overgangstid og ny blomstring.
I 1977 opphørte Kleivstuas ordinære hotelldrift, og det ble etablert et vegetarsenter. Det ble driftet i knapt ti år. På midten av 1980-tallet opphørte all drift på stedet. Men stedet blomstret opp da Kloster kjøpte stedet i 1997. Det fikk en skikkelig ansiktsløftning, og er i dag ettertraktet kurs- og konferansested, samt at folk med en ekstra forkjærlighet for Ringerike og Hole står i kø for å feire åremålsdager og brylluper.
28.04.07 Fred Harald Nilssen
Webansvarlig. H viktil