ET BILFRITT HOLE?
I 1905 hadde «automobilkjøringen» begynt å merkes også i Hole, noe som skapte beundring, men også frykt. Særlig var det problem at hester ble skremt, og mange fryktet ulykker. Dagen etter at unionsoppløsningen var vedtatt i Stortinget, skjedde den første bilulykke i Hole. Petter Øverby med sønn var 8. juni ute og kjørte med to hester som ble så skremt ved møtet med en bil at de løp løpsk, og både far og sønn ble «skamfert».
Knapt tre uker senere beslutter Hole herredsstyre i møte 26. juni å rette en inntrengende henstilling til amtmannen om at han uten opphold må nekte enhver motorvognkjørsel i Hole herred, da faren og ulempene, der er forbundne hermed, er så store, at de legger hindringer i veien for den frie benyttelse av distriktets landeveier. En måned senere svarer Amtet at de ikke finner å kunne nekte all motorkjørsel i Hole; men Amtet har anmodet Amtsingeniøren om å anskaffe og oppslå en del veiplakater med påbud om forsiktighet ved motorvognkjørsel. Men Hole-politikerne gir ikke opp kampen for et bilfritt Hole! De tar kontakt med naboherredene Norderhov og Bærum for at de sammen kan påvirke myndigheter, og i september går et skriv til justisdepartementet med forslag om at motorvognkjørsel på enkelte (helst alle) offentlige veier forbys eller underlegges regler slik at alminnelig ferdsel kan foregå uten fare for andre. I dag vet vi at dette ikke førte fram.
Kilde: Ringerikes Blad 24.12.1985. Hole historielags kalender, november 2000.
Stor reisetrafikk
I pinsen 1905 var «det herligste høysommervær, og umåtelig stor reisetrafikk». Lokalavisen kan fortelle at størst besøk hadde Krokkleiva og Sundvollen «som sedvanlig».
Fint kjøretøy nr. A 211 . Passasjeren i forsetet er fylkesmann i Hedmark, Thorvald Løchen (1861-1943), sjåføren kan være doktor Ketil Motzfeldt fra Oslo. Kvinnene i baksetet er Ingeborg Løchen og Mary Motzfeldt. Bildet skal være tatt ved Sollihøgda 24. august 1915.
Foto: Buskerud fylkesarkiv og Hole bygdearkiv nr. 1314.15.03.05 Margit Harsson
Webansvarlig: H. Viktil